Den 5. mars 1866 tok Stortinget for første gang i bruk sin egen bygning i Karl Johans gate.
Etter mer enn 50 år i lånte lokaler fikk nasjonalforsamlingen endelig et fast hjem – i en bygning som siden har blitt et av Norges mest kjente symboler på demokrati.
Veien dit var lang. Før byggingen startet hadde det i flere år vært diskusjoner både om hvor Stortinget skulle ligge og hvordan bygningen skulle se ut. Da den til slutt ble reist midt i hovedstadens hovedgate, bidro den også til å etablere området rundt Karl Johans gate som et nytt politisk og offentlig sentrum i byen.
Et bygg som skulle symbolisere demokratiet
Arkitekten bak stortingsbygningen var den svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Han tegnet et bygg som skilte seg fra mange andre parlamenter i Europa.
Bygningen fikk en karakteristisk rund form med ni store rundbuede åpninger, som symbolsk skulle invitere folket inn fra alle kanter. Tanken var at nasjonalforsamlingen skulle stå åpen for folket – både fysisk og politisk.
Resultatet ble et bygg som i dag er blant de mest gjenkjennelige i Norge.
Flere endringer gjennom årene
Selv om stortingsbygningen i stor grad ser ut som da den var ny, har den gjennomgått flere moderniseringer siden åpningen.
Blant annet stod et større tilbygg i Akersgata ferdig 5. mars 1956, nøyaktig 90 år etter at Stortinget flyttet inn. Tilbygget ga bedre plass til administrasjon og arbeid for representantene.
Selve hovedfasaden mot Karl Johans gate er derimot lite endret siden 1800-tallet.
Midt blant folket
I forbindelse med jubileet markeres 160-årsdagen med en fotoutstilling på Eidsvolls plass, rett foran stortingsbygningen.
– Gjennom 160 år har stortingsbygningen vært et politisk midtpunkt. Folk fra hele landet har samlet seg rundt bygningen. Folket har påvirket Stortinget, og Stortinget har påvirket folket, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.
Utstillingen skal vise hvordan bygningen gjennom generasjoner har vært en arena for både politiske beslutninger, markeringer og folkebevegelser.
En høytidelig første dag
Åpningen av bygningen i 1866 var en høytidelig begivenhet.
Stortingsrepresentantene gikk i prosesjon fra Departementsgården, hvor de tidligere hadde holdt til, til den nye bygningen. Publikumsgalleriet var fullt av tilskuere, og både regjeringen, Høyesterett og hovedstadens fremste embetsmenn var til stede i losjene.
Feiringen fortsatte senere på kvelden – med en festmiddag på Hotel du Nord, der menyen blant annet bestod av den tids delikatesse: skilpaddesuppe.
160 år senere står bygningen fortsatt som et tydelig symbol på det norske demokratiet – midt i hjertet av hovedstaden.
