Forfatter Simen Sætre og boken hans om Arnfinn Nesset.
Simen Sætre gir ny innsikt i den kontroversielle drapssaken fra 1980-tallet. Foto: Maria Vihovde

Simen Sætre lanserer banebrytende bok om Arnfinn Nesset-saken

Oslo-forfatteren Simen Sætre er aktuell med «Den usannsynlige seriemorderen: Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser», en true crime-bok som gir helt nye perspektiver på en av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker.

Boken lanseres torsdag 25. september kl. 19.00 hos Cappelen Damm i Stortingsgata, der Sætre møter Øystein Milli til samtale. Forfatter Bjørn Olav Jahr deltar også.

Kan dette være norgeshistoriens største justismord?

I 1983 ble sykehjemsbestyrer Arnfinn Nesset dømt for å ha forgiftet og drept 22 eldre mennesker på sykehjemmet i Orkdal. Han ble raskt omtalt som en av verdens verste seriemordere, og saken har i alvorlighetsgrad bare blitt sammenlignet med terroraksjonen i 2011.

Men nye funn stiller spørsmål ved dommen. Sætre har hatt innsyn i samtlige etterforskningsdokumenter – materiale offentligheten aldri tidligere har fått tilgang til. I tillegg har han fått tak i en ukjent psykiatrisk vurdering av Nesset, som kun har vært lest av noen få personer.

– Dette er en bok som forsøker å kaste nytt lys over «gåten Arnfinn Nesset», sier Sætre.

Frykt på sykehjemmet

Ryktene startet på slutten av 1970-tallet, da flere kvinnelige sykepleiere mistenkte bestyreren for å stå bak de mange dødsfallene. Han ble observert med sprøyte ved flere av sengene. Sykepleierne fulgte ham i hemmelighet – både redde og fast bestemte på å finne svar.

Da arrestasjonen kom, trodde mange at det måtte være en feil. Nesset var en betrodd bestyrer, aktiv i musikklivet og en sentral skikkelse i menigheten.

31 tilståelser – men ingen tekniske bevis

Under avhør tilsto Nesset å ha drept langt flere enn de 22 han ble dømt for. Han fortalte om en «trang til å drepe» som ga ham fysiske reaksjoner som svette og hjertebank. Senere trakk han imidlertid alle tilståelsene, og i retten hevdet han at han ble presset og ikke våget annet enn å erkjenne.

Det ble aldri funnet tekniske bevis som knyttet ham direkte til drapene. Nesset innrømmet å ha oppbevart giften curacit, men forklarte at det var for å avlive hunder og en naboens mår. Likevel ble han dømt på indisier.

En uløst gåte

I 2002 skrev Adresseavisen at «ingen har løst gåten Arnfinn Nesset». Hvorfor skulle han begå drapene? Og hvorfor var bevisene så svake?

Sætre forsøker i denne boken å gi et nytt svar – og reiser samtidig spørsmålet: Kan Nesset-saken være Norges største justismord?

Våre siste saker her:

Kvinnene trer fram når Akershus festning forteller sin historie
Konger, soldater og krigshelter har lenge dominert historien om Akershus festning....
Disse 13 kjendisene er klare for «Skal vi danse»
13 nye kjendiser er klare for «Skal vi danse». Etter at fjorårets jubileumssesong...
MUNCH lokker turister til Oslo – kan gi byen 1,5 milliarder
MUNCH er blitt langt mer enn et museum i Bjørvika. Halvparten av de besøkende...
Jobbveksten har bremset kraftig: – Farten er for lav
Norske bedrifter skaper langt færre nye jobber enn vi var vant til før pandemien....

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *