Øyeprofessor om nye skjermråd: – Skjermvett viktigere enn stoppeklokke

Regjeringen og Helsedirektoratet la denne uken frem nye skjermråd for hele befolkningen – helt ned til spedbarnsalder. Rådene innebærer strengere anbefalinger for skjermbruk, særlig for barn og unge.

Norges Blindeforbunds rådgivende øyeprofessor Tor Paaske Utheim mener det er én ting som er viktigere enn antall minutter foran skjermen: skjermvett.
– Mange starter og avslutter dagen med skjerm. Det påvirker søvn, muskel- og skjeletthelse, hodepine og øyeplager. Samtidig gir digital teknologi store fordeler. Med mer skjermvett kan vi få det beste av begge verdener, sier Utheim.

Etterlyser større vekt på gode skjermvaner

Utheim står bak «De 10 skjermvettreglene» og har publisert flere oversiktsartikler om sammenhengen mellom skjermbruk og helse. Han etterlyser at myndighetenes anbefalinger i større grad vektlegger hvordan vi bruker skjerm – ikke bare hvor lenge.

– Flere timer skjermbruk uten gode vaner er langt mer belastende enn tilsvarende bruk med skjermvett. Derfor er kunnskap helt avgjørende, sier han.

– Viktig med solid dokumentasjon

Forskningssjef i Norges Blindeforbund, Inga Britt Kjellevold Haugen, støtter behovet for mer nyansert kunnskap.

– Den digitale verden gir mange muligheter. Når regjeringen anbefaler svært begrenset skjermbruk, er det viktig at rådene er godt dokumentert, sier hun.

Hun peker samtidig på at skjermbruk påvirker helsen på flere måter.

– Tørre øyne er et eksempel på en tilstand som blir stadig vanligere og som er nært knyttet til livsstil og skjermbruk. Det gir redusert livskvalitet og store samfunnskostnader, særlig gjennom redusert arbeidsevne og sykefravær, sier Haugen.

Tørre øyne – en økende folkehelseutfordring

Tørre øyne er i sterk vekst og regnes som en av de vanligste øyelidelsene i befolkningen. Tilstanden rammer både barn og voksne, og henger tett sammen med langvarig nærarbeid og skjermbruk.

– Majoriteten av kostnadene er indirekte. Det handler ikke bare om behandling, men om tapt arbeidskapasitet og økt sykefravær, sier Haugen.

Barn og unge: Mye vi fortsatt ikke vet

Langtidseffektene av omfattende skjermbruk i tidlig alder er fortsatt lite kartlagt. Samtidig viser forskningen klare sammenhenger mellom skjermbruk på kveldstid og dårligere søvn.

Det finnes også økende evidens for at mye nærarbeid kombinert med lite tid utendørs kan bidra til utvikling av nærsynthet hos barn.

– Tidsgrenser er et praktisk verktøy

Utheim understreker at forskningen ikke gir grunnlag for absolutte tidsgrenser.

– Tidsangivelsene fungerer først og fremst som et styringsverktøy. Forskningen viser sammenhenger, men ikke skarpe terskler der helseeffekten plutselig endrer seg, sier han.

Øyeprofessorens 10 skjermvettregler

1. Optimaliser miljøet rundt skjermen – unngå aircondition, vurder god luftfuktighet, omega-3 og spesialbriller

2. Reduser skjermbruk – utvis måtehold

3. Unngå skjerm før leggetid – bruk nattmodus eller blålysfilter

4. Ta skjermpauser – pauser og tid ute reduserer risiko for plager

5. Husk å blunke – skjermbruk reduserer blunkefrekvensen

6. Unngå refleksjoner – reduser gjenskinn i skjermen

7. Plasser skjermen lavt – reduserer fordamping av tårefilmen

8. Tilpass lysstyrken – særlig viktig om kvelden

9. Øk skriftstørrelsen – reduserer belastning

10. Vurder databriller – arbeidsgiver skal dekke synsundersøkelse og briller ved behov

Kilde: Tor P. Utheim. Professoren understreker at graden av vitenskapelig dokumentasjon varierer mellom punktene.