Antivaksere demonstrerer i London.
Demonstranter utenfor Downing Street i London protesterer mot covid-tiltak og vaksiner. Illustrasjonsfoto: Mark from Brighton / Wikimedia

Ny studie: Konspirasjonsteorier truer folkehelsa

En ny omfattende studie viser hvordan helserelaterte konspirasjonsteorier undergraver tilliten til helsevesenet og rammer marginaliserte grupper.

Konspirasjonsteorier innen helse sprer seg raskt og bredt – fra falske påstander om at HIV er menneskeskapt til myter om at COVID-19-vaksiner inneholder mikrobrikker. En grundig gjennomgang av internasjonal forskning viser at slike oppfatninger bidrar til vaksinemotstand, økt psykisk uhelse og redusert tillit til helsemyndigheter – særlig blant dem med begrenset tilgang til pålitelig helseinformasjon.

Forsterker ulikhet og helsefare

Professorene Adnan og Sezer Kisa, tilknyttet henholdsvis Høyskolen Kristiania og OsloMet, gjennomgikk 1792 studier globalt og analyserte 25 studier som oppfylte strenge forskningskriterier. De fant at konspirasjonsteorier ikke bare svekker tilliten til vaksiner og medisinsk behandling, men også bidrar til angst, depresjon og generell mistillit – særlig blant personer med lavere utdanning og færre ressurser.

– Konspirasjonsfortellinger får grobunn der tilliten er skjør og kunnskap er ujevnt fordelt. Det forsterker eksisterende helseforskjeller, sier Sezer Kisa, professor ved OsloMet.

Sosiale medier som drivstoff

Studien fremhever den sentrale rollen sosiale medier spiller i spredningen av konspirasjonsteorier. Algoritmer prioriterer følelsesladet og sensasjonelt innhold – og feilinformasjon sprer seg ofte raskere enn verifiserte fakta.

– Under Zika- og COVID-19-utbruddene ble rykter og feilinformasjon delt langt oftere enn pålitelig helseinformasjon, sier Adnan Kisa, professor ved School of Health Sciences ved Høyskolen Kristiania.

Ifølge studien har enkelte helseinfluensere på plattformer som Instagram brukt vaksineskepsis som kommersiell strategi, mens ekstreme nettmiljøer sprer myter gjennom ideologisk og rasistisk retorikk.

Tiltak finnes, men må tilpasses

Forskerne peker på flere mulige tiltak for å motvirke konspirasjonsteorier:

  • Forebyggende informasjonskampanjer som gjør folk mer motstandsdyktige mot feilinformasjon
  • Økt mediekompetanse
  • Bedre vitenskapelig forståelse

– Det finnes ingen rask løsning. For å redusere skadevirkningene må vi arbeide langsiktig og målrettet for å styrke helsekompetanse og gjenoppbygge tillit, sier Adnan Kisa.
Kilde:
Kisa, A., & Kisa, S. (2025). Health conspiracy theories: A scoping review of drivers, impacts, and countermeasures. International Journal for Equity in Health, 24(1), 93. https://doi.org/10.1186/s12939-025-02451-0

Våre siste saker her:

Demokrati under press: Nå kommer Jacinda Ardern til Oslo
Hvordan bygger vi opp igjen tilliten i en verden som virker mer splittet for...
Saturn skifter tegn – nå testes viljen vår
En ny astrologisk epoke startet 14. februar 2026 når Saturn beveger seg inn...
Øyepasienter reiser til Beijing for intensiv behandling
Akupunktørene Ole Jørgen Frydenlund Frydenlund Optimal Akupunktur på Majorstua...
Bil
Elbilforeningen: Disse modellene er fortsatt momsfrie
Fra 1. januar ble det innført moms på elbiler med pris over 300.000 kroner....

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *