Syv av Norges mest monumentale skipsgravhauger foreslås nå inn på Norges tentative liste for verdensarv. Riksantikvaren mener vikingarven representerer kulturminner av helt unik global verdi.
Mandag 15. desember leverer Riksantikvaren den faglige anbefalingen til Klima- og miljødepartementet. Målet er å sikre norsk vikingtid en plass på UNESCOs prestisjetunge liste over verdens viktigste kulturarvsteder.
Syv gravhauger – én samlet vikinghistorie
De foreslåtte kulturminnene er:
-
Gjellestad (Østfold)
-
Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen (Vestfold)
-
Storhaug (Rogaland)
-
Myklebust (Vestland)
-
Herlaugshaugen (Trøndelag)
Disse haugene markerer noen av de mektigste gravanleggene fra vikingtid i Europa. De ligger strategisk plassert langs sjøveien «norðrvegr» – den historiske ferdselsåren som senere ga navn til Norge.
– Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden. De syv som er valgt ut, er de viktigste kulturmiljøene fra vikingtid i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Mer enn monumenter: kunnskap om makt, tro og samfunn
Gravhaugene gir et sjeldent innblikk i vikingtidens samfunn – i alt fra politisk makt til religiøse forestillinger.
– Skipsgravene speiler vikingtidens makt, tro og verdier, og gir oss et unikt innblikk i hva mennesker mente var avgjørende for livet etter døden, sier Geiran.
Hun understreker at kulturminnenes verdi ligger i helheten: forholdet mellom haugen, landskapet og de historiske fortellingene.
Skipene kan ikke nomineres
Selv om vikingskipene fra Oseberg og Gokstad er internasjonalt berømte, kan de ikke inngå i UNESCO-nominasjonen. UNESCO krever at kulturminner må være på sitt opprinnelige funnsted.
Dermed er det gravhaugene, ikke skipene som står på museum, som kan vurderes som verdensarv.
– UNESCO har strenge kriterier. Bare kulturmiljøer som fortsatt befinner seg på funnstedet, kan nomineres, forklarer Geiran.
Nye funn styrker grunnlaget
Riksantikvaren har samarbeidet tett med Kulturhistorisk museum i Oslo, Arkeologisk museum i Stavanger og flere fylkeskommuner. De siste årene har nye undersøkelser gitt viktig kunnskap:
-
Herlaugshaugen på Leka ble undersøkt i 2023
-
Rundehågjen på Myklebust ble åpnet og undersøkt i 2024
Samtidig viser arbeidet at flere av kulturminnene har utfordringer med bevaringstilstanden, og at det trengs økt innsats for å sikre dem for framtiden.
Regjeringen avgjør veien videre
Norge har tidligere forsøkt en felles nordisk nominasjon, men forslaget ble avvist i 2015. Siden har flere av landene gått videre med egne steder – Danmark fikk fem ringborger inn på UNESCOs verdensarvliste i 2023.
Nå er det opp til regjeringen å avgjøre:
-
Om vikingarven skal inkluderes på Norges tentative verdensarvliste
-
Om Norge skal starte en formell nominasjonsprosess overfor UNESCO
Norge har i dag åtte verdensarvsteder. Får Riksantikvarens anbefaling gjennomslag, kan landet være ett steg nærmere et nytt – kanskje et av de mest ikoniske i norsk historie.
















