Med skarpe streker og bitende kommentarer har satiretegnere i mer enn hundre år utfordret makthavere, provosert publikum og satt dagsorden i offentligheten.
Nå setter en ny utstilling på Nasjonalbiblioteket søkelys på nettopp denne tradisjonen – og dilemmaene som følger med den.
Utstillingen «Med pennen på strupen», som åpner 19. mars, utforsker satiretegningens rolle i samfunnet og hvordan kunstnere gjennom historien har balansert mellom maktkritikk, sensur og personlig risiko.
– Blix og Gulbransson gir oss et tydelig bilde av hvilke valg satiretegnere har stått overfor i møte med makt og sensur. Gjennom deres arbeider kan vi belyse satirens grunnleggende dilemmaer – mellom maktkritikk og tilpasning, ytringsfrihet og personlige omkostninger, sier Kiki Fallet, utstillingsansvarlig ved Nasjonalbiblioteket.
Satire i møte med makt
Utstillingen tar særlig utgangspunkt i kunstnerskapene til de norske tegnerne Ragnvald Blix og Olaf Gulbransson, som begge fikk sitt internasjonale gjennombrudd i det tyske satiremagasinet Simplicissimus før første verdenskrig.
Da Europa senere ble preget av politisk uro og nazismens fremvekst, tok de to tegnerne svært ulike veivalg i møte med sensur og politisk press.
Gjennom deres arbeider viser utstillingen hvordan satiretegning kan fungere som en uredd vaktbikkje i offentligheten – men også hvilke konsekvenser det kan få å karikere maktpersoner og statsledere. Historien rommer både sensur, forbud, fengsling og eksil.
Et rikt arkivmateriale
Publikum får også se et omfattende utvalg av originale tegninger og historisk materiale.
Utstillingen består blant annet av:
- originale satiretegninger
- aviser og magasiner
- brev og manuskripter
- bøker og fotografier
- annet arkivmateriale
Besøkende kan bla i materialet, studere tegningene på nært hold og få innsikt i den historiske konteksten de oppstod i.
Fra historiske tegnere til dagens avistegnere
Utstillingen løfter ikke bare frem historien. Den trekker også linjer til dagens avistegnere og deres arbeid.
Blant tegnerne som er representert er Siri Dokken, Mike Tombs, May Linn Clement, Tord Torpe, Marvin Halleraker, Finn Graff og Roar Hagen.
Sammen viser verkene hvordan mange av de samme spørsmålene fortsatt er aktuelle: Hvor langt kan satire gå? Og hva koster det å utfordre makten?
Forfatter og journalist Erle Marie Sørheim har vært fagrådgiver for utstillingen.
Arrangementer, kurs og popup-redaksjon
Utstillingen ledsages av et bredt formidlingsprogram gjennom våren.
Åpningen 19. mars markeres med et festarrangement der blant andre tegnerne Christian Bloom og Siri Dokken, satiriker Markus Gaupås Johansen, forfatter Erle Marie Sørheim og gatemusikant Einar i Solveggen deltar.
Senere inviteres publikum til både foredrag og praktiske kurs, blant annet:
-
lynkurs i avistegning og karikatur
-
foredrag om pressefrihet og norsk avishistorie
-
arrangementer med blant andre May Linn Clement, Egil Nyhus og Paul Bjerke
I mai etableres også en popup-avisredaksjon, der prosjektet Move fast!! Breaking news!!! sammen med publikum lager en aktuell visuell veggavis over tre dager.
Podkast og skoleopplegg
I forbindelse med utstillingen lanserer Nasjonalbibliotekets historiepodkast «Gamle greier» nye episoder om satiretegningens historie.
Den første episoden om Ragnvald Blix og karikatur som motstandskamp publiseres 26. mars, mens en episode om Hans Østerholt og vittighetspressens storhetstid kommer 9. april.
Det er også utviklet et eget undervisningsopplegg for videregående skoler knyttet til temaene i utstillingen.
Gratis utstilling
«Med pennen på strupen» åpner 19. mars på Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo, og vil stå utover høsten 2026.
Utstillingen er gratis å besøke.
Den setter søkelys på en kunstform som gjennom generasjoner har utfordret makten – og minner samtidig om at satiretegning fortsatt balanserer i spennet mellom ytringsfrihet, maktkritikk og personlig risiko.
