Det var færre gaver, lavere tempo og en stillhet som la seg over byen. Slik feiret Oslo julen fra 1930 til 1970 – da forventningene var færre og minnene satte seg dypere.
Det var en annen stillhet over Oslo når julen nærmet seg før i tiden. Ikke nødvendigvis mindre liv, men et annet tempo. Lydene ble dempet av snø, lukten av kullfyring lå i lufta, og desember føltes lengre – som om byen selv tok seg bedre tid.
1930-tallet: Da julen startet i vinduene
I 1930-årene var julebyen noe man gikk for å se, ikke bare for å handle. Folk trakk mot Karl Johans gate for å studere juleutstillingene i butikkvinduene. Særlig varehusene ble et mål i seg selv. Her sto familier tett i tett, barn på tærne, voksne med hendene foldet i frakkelommene.
Julen var enkel, men ikke fattig på stemning. Granbar, levende lys og hjemmelaget pynt dominerte. Gaver var få og gjennomtenkte. Mange fikk bare én – men den ble husket.
Små gaver, stor betydning
I mellomkrigstiden var barnejulene enkle, også i Oslo. Mange familier hadde begrenset økonomi, og julegaver var ikke en selvfølge.
Vanlige gaver:
- Appelsin – selve symbolet på jul
- Epler
- Litt godteri, ofte hjemmelaget
- Hjemmestrikkede votter, sokker eller luer
- En enkel leke: trefigur, ball eller snurrebass
Appelsinen var eksotisk, duftet sterkt og var noe man ikke fikk til hverdags. Mange husker at den ble spart lenge – nesten beundret før den ble spist.
1940–1945: Jul på lite
Så kom krigen, og med den en jul som ble mer stillferdig enn før. Rasjoneringskortene lå på kjøkkenbordet også i desember. Det manglet både mat, stoff og pynt. Likevel ble julen holdt i hevd.
I mange hjem ble det pyntet med det man hadde: kongler, granbar og stearinlys som ble brukt med forsiktighet. Det ble bakt mindre, men delt mer. Julen handlet om samhold, ikke overflod. Det sies at det aldri var så stille i Oslo som på julekvelden under krigen – ikke fordi byen var tom, men fordi folk var samlet.
Krigstidens julegaver
Under okkupasjonen ble julegavene enda færre. Rasjonering og vareknapphet preget alt.
Vanlige gaver:
- Appelsin (hvis man var heldig)
- Hjemmelagde leker
- Strikkede klær
- Blyanter og skrivebøker
- Én bok som ble lest igjen og igjen
For mange barn var det å ha «noe å pakke opp» viktigere enn hva det var. Det var også vanlig at søsken delte gaver, og at én gave gikk på rundgang i familien.
1950-tallet: Lyset vender tilbake
Etter krigen kom fargene sakte tilbake i byen. 1950-tallet brakte optimisme, bedre råd og mer handel. Oslo fikk igjen rollen som juleby, og sentrum fyltes av mennesker i førjulstiden.
Elektriske juletrelys begynte å erstatte levende lys i mange hjem, og butikkene pyntet større og mer fantasifullt enn før. Det ble igjen vanlig å kjøpe gaver, og for første gang snakket man om «julehandel» slik vi kjenner den i dag.
Likevel var julen fortsatt tett knyttet til hjemmet. Det var rundt spisebordet – ikke i butikkene – at julen virkelig begynte.
Mer velstand, men fortsatt nøkternt
Vanlige gaver:
- Appelsin (fortsatt fast inventar)
- Sjokolade
- Dukker
- Små biler eller tog
- Barnebøker (Astrid Lindgren, Anne-Cath. Vestly)
- Brettspill for hele familien
Gavene var ofte praktiske og ment å vare.
1960-tallet: Julen flytter inn i stua
På 1960-tallet endret julen karakter. Fjernsynet kom inn i stadig flere hjem, og julekvelden fikk nye faste innslag. Oslo ble en roligere by om kveldene i desember – folk var hjemme.
Samtidig levde julebyen videre på dagtid. Gatene var pyntet, butikkene fulle, og barna gledet seg til nissen – enten han kom på døra eller bare i fantasien. Julen var blitt mer moderne, men fortsatt forankret i tradisjonene.
Leker, farger og fjernsyn
Vanlige gaver:
- Dukker, gjerne med vogn
- Togbaner
- Byggesett og puslespill
- Fargestifter og maleskrin
- Bøker og julehefter
- Appelsin – fortsatt med
Appelsinen overlevde alle tiår, men fikk nå selskap av mer kommersielle gaver.
Julemiddagen – årets viktigste måltid
1930-tallet: Tradisjon og enkel høytidsmat
Vanlig julemat:
- Ribbe av svin
- Pinnekjøtt (i familier med vestlandsrøtter)
- Medisterkaker og pølser
- Poteter, surkål eller kålrotstappe
Det var vanlig å salte og forberede kjøttet selv i god tid før jul.
1940–1945: Så godt det lot seg gjøre
Julematen bar preg av mangel og erstatninger:
- Litt svinekjøtt hvis man var heldig
- Fisk som torsk, sei eller sild
- Poteter, kålrot og neper
Likevel forsøkte man å gjøre måltidet annerledes enn hverdagen – nettopp fordi det var jul.
1950–1960-tallet: Ribba får sin faste plass
Typisk julemiddag:
- Ribbe
- Medisterkaker
- Kokte poteter
- Surkål eller rødkål
- Kraft eller saus
Måltidet var høytidelig og ble servert på det beste serviset og til stivpyntede gjester.
Dessert og avslutning
- Riskrem
- Saftsaus
- Appelsiner
- Småkaker bakt i forkant
De sju slagene – ideal eller regel?
Tradisjonen med sju slag julekaker er eldre enn 1930, men var lenge et ideal – ikke en regel. På 30-tallet var det vanlig å bake to til fire sorter, mens under krigen og rasjoneringen ble det lite småkaker til jul. På 1950-tallet fikk tradisjonen en renessanse, og på 1960-tallet ble «de sju slag» vanlig i mange hjem.
Klassiske slag: Krumkaker, fattigmann, sandkaker, goro, serinakaker, smultringer, berlinerkranser og hjortetakk.
Jul med familien
På 1930-tallet feiret ofte flere generasjoner sammen. Under krigen ble familiejulene mindre, men tettere. På 1950-tallet samlet storfamilien seg igjen, før kjernefamilien gradvis fikk større plass på 1960-tallet.
Julen var lenge familiens høytid – ikke bare for den nærmeste kretsen, men for hele slekten.
Gaveåpningen – et ritual
Gavene ble som regel åpnet etter julemiddagen og kaffen, ofte mellom kl. 19 og 21. Det var vanlig å åpne én og én gave på rundgang, slik at alle skulle se og høre gleden og takkene.
Tempoet har endret seg mer enn tidspunktet. Før var gaveåpningen langsom og felles. I dag går det ofte raskere og mer individuelt.
En by som senket skuldrene
Ser man tilbake, er det kanskje tempoet som skiller julen den gang fra nå. Det var færre valg, færre avtaler og færre forventninger. Julen ble husmorens plikt, og mange mødre sovnet på sofaen midt under gaveåpningen. Familiehøytiden la seg over byen som et stille teppe.
Kanskje er det nettopp derfor minnene sitter så sterkt: Fordi julen var fylt av familie, gode dufter, varme og glede.
