1. september 1926 tok Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen imot sin første pasient. Hundre år senere er behandlingen, språket og synet på psykisk sykdom dramatisk forandret.
Likevel er ett hundre år gammelt ønske forbausende aktuelt: At mennesker må få hjelp før det er for sent.
Da dørene åpnet på Vinderen høsten 1926, representerte klinikken noe nytt i norsk psykiatri.
Planene hadde eksistert helt siden 1913. Målet var å etablere et undervisningssykehus der psykiatrisk forskning, undervisning, observasjon og behandling kunne samles på ett sted.
Hundre år senere behandles fortsatt mennesker med psykiske lidelser på Vinderen. Her drives forskning og utdanning, og det gamle hovedbygget oppgraderes nå med tanke på nye tiår med behandling.
Men kanskje er det noen ord fra klinikkens første år som best binder fortid og nåtid sammen.
Et 75 år gammelt ønske som fortsatt treffer
Da klinikken fylte 25 år i 1951, ble det utgitt et jubileumsskrift.
Der sto et ønske for framtiden:
«Dette er vel det viktigste jubileumsønske: Sørg for at alle sinnslidende mennesker som trenger det kan komme under behandling før det er for sent!»
Språket tilhører en annen tid. Budskapet gjør det ikke.
– Jeg synes det er bemerkelsesverdig hvor aktuelt det fortsatt er. Ordene er annerledes i dag. Vi snakker ikke lenger om «sinnslidende», men ønsket er det samme. At mennesker skal få hjelp når de trenger den, sier klinikkleder Pål Ulvenes.
Fra badebehandling til moderne psykisk helsevern
Mye har skjedd siden den første pasienten kom gjennom dørene.
I klinikkens første år besto behandlingen hovedsakelig av legemidler, badebehandling og enkel psykoterapi.
Det var samtidig et tydelig skille i psykiatrien. Mennesker med schizofreni og andre alvorlige psykoselidelser ble gjerne behandlet på asylene, mens Vinderen blant annet tok imot pasienter med akutte psykoser, angst og depresjon.
Klinikken hadde dessuten ansvar for rettspsykiatriske observasjoner og hadde en landsdekkende funksjon.
På 1960-tallet begynte behandlingen å endre seg betydelig. Psykoterapien fikk større plass, samtidig som utviklingen av psykofarmaka skjøt fart.
I dag bygger psykisk helsevern blant annet på brukermedvirkning, samarbeid med kommunehelsetjenesten, ambulante tjenester, hjelp til arbeid og aktivitet og behandling av samtidige rusproblemer.
Målet er ikke bare å behandle en diagnose, men å gi et mer helhetlig og sammenhengende tilbud.
Knut Hamsun var på Vinderen
En av de mest kjente personene som har oppholdt seg på klinikken, var forfatteren Knut Hamsun.
Han var imidlertid ikke innlagt som ordinær pasient.
Etter andre verdenskrig ble den da 86 år gamle Hamsun lagt inn på Vinderen i fire måneder for en rettspsykiatrisk vurdering i forbindelse med rettsoppgjøret mot ham.
Konklusjonen fra rettspsykiaterne var at han hadde «varig svekkede sjelsevner».
Hamsun var selv svært lite fornøyd med både oppholdet og vurderingen. Senere skrev han om tiden på Vinderen i «På gjengrodde stier», som kom ut i 1949.
Fra statlig klinikk til Diakonhjemmet
Også organiseringen rundt klinikken har gjennomgått store forandringer.
Fra starten var Vinderen statlig og ble bygget i utkanten av området til Gaustad asyl.
I 1985 ble klinikken overført til Oslo kommune og fikk navnet Psykiatrisk Klinikk, Vinderen.
I 1998 ble selve eiendommen tilbakeført til staten, mens driften ble overført til Diakonhjemmet sykehus.
I dag eies anlegget av Helse Sør-Øst RHF.
Psykiatrien flyttet ut av institusjonene
En av de største endringene gjennom de siste tiårene har vært hvor behandlingen foregår.
Fra midten av 1980-tallet fikk Vinderen i større grad ansvar for det ordinære psykiske helsevernet for innbyggere i deler av Oslo. Klinikken måtte også håndtere akuttinnleggelser.
Samtidig startet den nasjonale utbyggingen av distriktspsykiatriske sentre, DPS.
Tanken var at flere skulle kunne få behandling uten å være innlagt, samtidig som antallet døgnplasser ble redusert.
Utviklingen har pågått gjennom rundt 30 år. I dag diskuteres det om reduksjonen i antall sengeplasser har gått for langt.
407 mennesker jobber i klinikken
Hundre år etter åpningen er Vinderen en del av Klinikk for psykisk helse og rus ved Diakonhjemmet sykehus.
Voksenpsykiatrisk avdeling og Senter for psykofarmakologi holder til på Vinderen. Klinikken omfatter også Alderspsykiatrisk avdeling på Steinerud og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Huseby, BUP Vest.
Til sammen har klinikken 407 ansatte ved de tre lokasjonene.
Samtidig utvikles bygningsmassen på Vinderen. Hovedhuset oppgraderes for de neste hundre årene, mens andre bygg utvikles for å gi flere sengeplasser og moderne behandlingslokaler.
To millioner kroner – og fredet hundre år senere
Også selve bygningen forteller historie.
Da de første kostnadsberegningene ble gjort i 1913, mente man at klinikken kunne bygges for 576.000 kroner.
Åtte år senere var anslaget steget til 2,45 millioner. Det syntes Sosialdepartementet var altfor dyrt, og det ble satt i gang en kuttrunde.
Det endelige byggeregnskapet viste en kostnad på litt over to millioner kroner.
Anlegget ble tegnet av arkitekt Kristian Biong, som også hadde tegnet Vardåsen sanatorium og arbeidet med utvidelsen av Gaustad asyl.
Hundre år etter at den første pasienten kom hit, er bygningen fredet etter kulturminneloven.
Og mens både bygninger, behandlingsmetoder og selve språket om psykisk sykdom har forandret seg gjennom et århundre, står ønsket fra 1951 igjen:
At mennesker som trenger hjelp, skal få den før det er for sent.
