Når Bente Wemundstad nå gir ut Monsteret i stolen på BY Forlag, er det ikke bare en nyutgivelse av angstboken hun først ga ut i 2007. Det er også boken hun den gang ikke var i stand til å skrive ferdig.
Tekst: Kjetil Svenner Kleveland
Foto: Privat
Denne gangen slutter historien et helt annet sted.
– Den første boken endte midt i mørket, sier Bente, som i dag er ansvarlig redaktør i BY Lokal AS.
– Jeg hadde ingen løsning. Ingen vei videre. Jeg var overbevist om at dette var livet mitt fremover.
Angsten tok alt
I årene som fulgte, levde hun med alvorlig angst. I perioder kunne hun knapt forlate huset.
– Angsten tok årene fra barndommen til barna mine. Den tok jobben min, kreativiteten min, tryggheten min. Den tok meg. Jeg trodde livet mitt, som den jeg en gang var, var over.
Bente var journalist, forfatter, småbarnsmor – og vant til høyt tempo.
– Jeg hadde tatt alt som en selvfølge. At kroppen fungerte. At hodet fungerte. At jeg kunne jobbe så mye jeg ville.
Så møtte hun veggen
– Det startet som utbrenthet, men utviklet seg til noe mye større. Angsten ble altoppslukende. Skammen var enorm. Jeg følte meg alene, mislykket og ubrukelig.
Hun prøvde behandling, medisiner og terapi. Noe hjalp litt. Ingenting tok det bort.
– I ni år levde jeg i angstens kongedømme.
Et vendepunkt ingen hadde forberedt henne på
Vendepunktet kom ikke gjennom et nytt behandlingsopplegg eller en ny diagnose.
– Det kom helt uventet. Og på en måte jeg aldri hadde hørt om før.
Bente beskriver et øyeblikk der noe endret seg fundamentalt – uten at hun her vil gå i detaljer.
– Jeg skjønte at jeg ikke lenger kunne kjempe mot noe diffust og usynlig. Jeg måtte forholde meg til angsten på en helt annen måte.
Hun smiler litt.
– Mer enn det kan jeg egentlig ikke si. Det må leses.
– Det høres sprøtt ut. Men angsten er sprø.
Hun er fullt klar over at mange vil heve øyenbrynene når de leser siste del av boka.
– Ja, det er irrasjonelt. Men angst er irrasjonell. Jeg tror ikke alltid man kan bruke bare fornuft for å komme seg ut av noe som ikke er fornuftig.
Det hun kan si, er dette:
– Jeg har ikke angst lenger. Ikke sånn som før. Den har ikke makt over livet mitt.
Senere fikk hun et kort tilbakefall i forbindelse med sterk medisinsk behandling.
– Da kjente jeg at noe forsøkte å ta tak igjen. Men forskjellen var enorm: Jeg visste at jeg ikke var maktesløs lenger.
Hvorfor gi ut boka nå?
– Fordi så mange sitter alene i mørket, sier Bente.
– Rundt 30 prosent av oss vil få en angstlidelse i løpet av livet. Og altfor mange tror de er de eneste.
Hun har gjennom årene fått brev, e-poster og meldinger fra lesere av den første boka.
– De spør: Hvordan kom du deg ut? Finnes det håp når det har vart i årevis?
Monsteret i stolen er hennes svar.
– Jeg er ikke psykolog. Jeg lover ingen mirakler. Men jeg kan si dette: Selv etter mine ni år i helvete, fantes det en vei ut. Og den veien kan se helt annerledes ut enn du tror.
Lanseres nå hos BY Forlag
Monsteret i stolen gis nå ut som e-bok på BY Forlag.
– Hvis én eneste person føler seg litt mindre alene etter å ha lest den, da var det verdt det, sier Bente.
